Plantenæring

Plantenæring

Næringskretsløpet

Kretsløpet på jorden er litt svimlende med alle næringsstoffene som flyter i systemet. Når vi gir næring til avlingen, får vi frodige og riktblomstrende planter som gir god avling.

Plantenæringens A-B-C staves “N-P-K”

Av de næringsstoffene plantene får fra jorden er de mest sentrale nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). For en som dyrker er det bra å vite at nitrogen, som gjør plantene frodige, også kan gjøre dem litt følsomme for kulde. Etter høysommeren bør derfor flerårige planter helst ikke få nitrogentrik næring som hønsegjødsel, gullvann eller gressklipp.

Når skal jeg gi næring – og hvor mye?

Tradisjonelt gir man en skikkelig dose næring om våren eller høsten. De plantene som trenger det får dessuten komplementerende næring i løpet av vekstsesongen. Ulempen med høstgjødsling er at regn og snø forårsaker en del næringslekkasje. Hvis man gjødsler om våren er det lurt å gjøre det 2-3 uker før såing.

Noen planter sluker næring, for eksempel kål, tomater og agurkplanter. Andre, som poteter, trenger ikke like mye. Enkelte planter gir næring til jorden. I rotsystemet hos belgfrukter, som erter og bønner, finnes det nemlig bakterier som henter opp nitrogen fra luften.

På dyrkningsanvisningene kan du se om en plante trenger mye næring eller klarer seg med litt mindre.

Noen forskjellige typer næring.

• Kompost
  Komposten er dyrkingens hjerte! Der blir avfall fra kjøkken og hage forvandlet til mørk og næringstett jord. Når man blander kompost i jorden, får den både mer næring og bedre struktur. Et ytterligere nivå av jordforbedring er å tilføre bokashi – aller helst blandet med biokull.

• Dekkdyrking / Overflatekompostering
  Dekkdyrking er en slags overflatekompostering. Her skjer nedbrytningen av komposten i jorden mens man dyrker. Gressklipp, ugress og annen grønnmasse legges mellom plantene oppå jorden. Det ser så koselig ut med dekkdyrkede planter, litt som et hobbit-land. Har man tilgang til blæretang, er også det et bra dekkmateriale.Dekkdyrking holder på vannet i jorden, kveler ugress og bidrar med finfin næring når det brytes ned. Det er bra å legge på cirka ti centimeter. Da holder dekkmaterialet seg fuktig på undersiden, noe som skaper en effektiv nedbrytning. Det går bra å ha med ugress. Legg dem øverst i dekkdyrkingen med røttene opp, så tørker de ut i solen. Rotugress pleier vi dog ikke å bruke.Ulempe: se opp for snegler under dekkmaterialet!
• Gullvann / Urinvann
  Urin er et aldeles utmerket gjødselmiddel. Fortynn en del urin med ni deler vann. Det finnes kombinerte potter/vannkanner som kan gjøre prosjektet enklere.
• Naturgjødsel
  Naturgjødsel fra ku, hest, sau og høns er god næring i jorden. For en giftfri dyrking velger man økologisk gjødsel, fra dyr som ikke har beitet på sprøytet mark. Fersk husdyrgjødsel kan skade plantenes røtter og må derfor hvile en stund før bruk. Andre animalske næringstilskudd er blodmel, benmel og fiskeemulsjon.
• Brenneslevann
  Legg brennesler i bløt og la blandingen stå under lokk i minst 3-4 dager, gjerne lenger. Det vil lukte pyton, men det er en skikkelig helsekur for plantene. Akkurat som urin skal det fortynnes før bruk. Har brenneslevannet gjæret i to uker eller mer, kan det blandes med ni deler vann. Har det bare gjæret noen dager, kan man blande i mindre vann.Tips: det går også an å lage gjødselvann fra andre grønne planter, for eksempel valurt.

Dyrk jorden!

Når vi gir næring til plantene, er det egentlig jorden vi mater. Under overflaten finnes et intrikat økosystem av smådyr, sopp og bakterier. Dette mikrolivet bryter ned næringen og frigir den i en form som plantene kan bruke. Hvis det er spiselige ting vi dyrker, ender næringen opp i oss. Kretsløpet går rundt og rundt.

Forfatter: Johanna Damm

Faktasjekket av Erik Hoekstra

Sist oppdatert 2022-10-14