Rødbete
Rødbete, gulbete, hvitbete, polkabete
Rødbeten stammer fra strandbeter som vokste langs Middelhavets kyst. I middelalderen spredte disse betene seg over Europa som “romersk bete”. På 16- og 1700-tallet kom de til oss i Norden.
Det sies at beter ble ofret på sølvfat til den greske guden Apollo i hans tempel i Delfi. I dag er nok rødbeten mer kjent som supermat for løpere, ettersom rødbetjuice har vist seg å øke utholdenheten.
Nå finnes det et hav av beter med forskjellige former og farger. Dagens dyrkere kan velge mellom rødbeter, gulbeter, hvitbeter og polkabeter
Forhåndsså eller direkteså rødbete
Rødbete kan både direktesås og forhåndssås. For å få en kontinuerlig høsting sår vi dem i omganger fra mars. Siden det er risiko for at plantene går i blomst hvis de sås i altfor kald jord, pleier vi å gjøre den første såingen innendørs. Disse småplantene plantes ut når de er 5-10 cm.
Fra april eller mai, avhengig av vekstsone, går det også utmerket å direkteså rødbeter. Sorter som skal vinterlagres kan sås helt til juli. Man kan til og med starte en omgang rødbeter i august for å kun høste bladene.
Uansett om du sår innendørs eller utendørs, dekk frøene med 1-2 cm jord og hold jorden fuktig under spiring. En god avstand mellom plantene er 5-8 cm. Hvert frø er faktisk en liten samling av 2-6 frø. Flere stykker kan altså titte opp fra ett enkelt frø. Det går bra å tynne ut de minste, men vi venter ofte med tynningen til de små kan plukkes opp og brukes som bladgrønt. Den største beten i hver klynge får være igjen i jorden og vokse videre.
Rødbeter passer bra å bredså, men med sitt dekorative bladverk er de også pene å ha i prydelige rader. Passende radavstand er ca. 30 cm. Beskytt eventuelt med fiberduk for å forhindre at fugler spiser opp frøene.
Noen planter som er bra å samdyrke med rødbeter er løk, kål, salat og reddiker.
Under vekstsesongen klarer rødbetene seg ofte uten annet tilsyn enn vanning og næringstilførsel. Siden de opprinnelig er strandplanter, liker de mineralrik næring som tang eller algomin. Men vanlig gjødselvanning går også bra. Legg gjerne gressklipp eller annet organisk materiale mellom plantene. Dette holder fuktigheten i jorden, kveler ugresset og tilfører ekstra næring etter hvert som det brytes ned.
Rødbeter kan bli stående i jorden en god stund utover senhøsten. På et kjølig sted i beholdere med lokk kan de lagres fram til sen vinter. Alternativt kan de oppbevares i en jordkjeller eller et jordlager, hvis man har tilgang til det.
Rødbete – delikat i matlaging
Rødbeter kan tilberedes på mange ulike måter. Fantastisk gode kokt, servert med smør. Men prøv også borsjtsj og rødbetebiffer eller stek dem i ovnen med havsalt, hvitløk og noen kvister rosmarin. Rødbeter egner seg godt til sylting, marinering eller som rå. En av våre tilbakevendende sideretter er rårevne rødbeter med eple, vinaigrette og kapers.
Et tips: la en liten bit av stilken være igjen når du koker rødbeter. Da lekker ikke fargen ut i vannet.
Blad og stilker kan brukes som mangold. De er gode å steke med hvitløk, ha i en kremet stuing eller kjøre ned i juicemaskinen.
Om vinteren dyrker vi gjerne rødbeter innendørs for å høste småblader. Med litt ekstra belysning får vi blanke, frodige, grønnrøde blader som er stappfulle av næringsstoffer. Frøene kan også spires.
Forfattar: Johanna Damm
Faktagransket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2022-10-14