Pastinakk
En rotgrønnsak med røtter fra steinalderen
Villpastinakk stammer fra Europa og Russland. Man tror den ble høstet allerede i steinalderen. I dag er den foredlede pastinakken en svært verdsatt grønnsak i kjøkkenhager over hele verden.
Pastinakk var en enda viktigere basisgrønnsak i Europa før poteten gjorde sitt inntog. Den ble ansett som en styrkende plante som ga kraft til syke og slitne. På våren, når maten kunne være knapp, var det ekstra verdifullt å grave opp pastinakkens overvintrende, men fortsatt sprø røtter.
For de som av og til drømmer om noen ekstra dyrkningssoner lenger sør, kan det være interessant å vite at den romerske keiseren Tiberius importerte sin elskede pastinakk fra Rhin-dalen. Han mente røttene ble bedre av kulde. Og det stemmer – smaken blir merkbart søtere etter en skikkelig frost.
Tidlig såing med friske frø
Pastinakk har lang utviklingstid. Så frøene tidlig på våren, så snart jorda kan bearbeides. De kuldetolerante frøene kan også sås på senhøsten, slik at de spirer tidlig våren etter.
Pastinakkfrø mister raskt spireevnen, så sørg for at frøene er ferske.
Det kan ta 3–4 uker før småplantene dukker opp. Et godt triks er å blande inn noen reddikfrø i sådden. Reddikene spirer raskt og markerer hvor radene går. De høstes tidlig og gir plass til pastinakken som trenger mer tid på å utvikle seg.
Den ideelle jorda for pastinakk er moldrik. I steinete jord kan røttene dele seg når de møter en stein. Vann radene før såing, og strø frøene med et avstand på ca. 10 cm mellom plantene og 30–40 cm mellom radene. Småplanter som tynnes ut kan gi en tidlig liten innhøsting.
Husk å vanne regelmessig i spiringsperioden.
Pastinakk er lettstelt
Når pastinakken først har spiret, er den svært lettstelt. Den er vanligvis lite plaget av skadedyr. Hvis gulrotfluen skulle dukke opp, kan fiberduk være et godt vern. Ellers er det stort sett bare å vanne og gi litt næring. Legg gjerne gressklipp eller annet organisk materiale mellom plantene. Dette holder på fuktigheten, holder ugress borte og tilfører ekstra næring etter hvert som det brytes ned.
Pastinakk kan samdyrkes med blant annet løk, reddik og mais, men den liker ikke poteter.
Det er hovedsakelig på sensommeren og høsten at røttene vokser seg store. Med sitt frodige bladverk er pastinakken en dekorativ plante i kjøkkenhagen, noe som gjør det lettere å være tålmodig før innhøsting. Spesielt når man vet at smaken forbedres av noen runder med frost.
Høst og bruk pastinakk
Pastinakk kan vinterlagres på et kjølig sted, gjerne i kasser med sand.
En del av avlingen kan også bli stående i jorda over vinteren. Hvis pastinakken dekkes med et tykt lag halm, kan den høstes langt utpå vinteren. Når den fryser fast, er det bare å vente til våren. Da har røttene blitt ekstra søte, fordi mye av stivelsen er omdannet til sukker. Høst vårens pastinakk tidlig. Den blir trevlete når den begynner å vokse igjen.
Pastinakk er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Den søte og milde smaken gjør den like god ovnsbakt som i supper, gratenger og gryteretter. For variasjon kan du blande litt kokt pastinakk i potetmosen, eller skjære den tynt med kniv eller mandolin og tørke til chips. Pastinakk er også flott som råkost, enten revet med vinaigrette eller finmalt i en kjøkkenmaskin til konsistensen av ris. I østeuropeisk matlaging brukes pastinakkens frø også som krydder.
Forfatter: Johanna Damm
Faktagransket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2022-10-14