Løpstikke
Løpstikke som medisin og mat
I antikken ble løpstikke anbefalt som medisin. Den ble ansett for å styrke fordøyelsen, virke vanndrivende og motvirke feber. Løpstikke var også kjent for å friske opp føttene under lange vandringer. Man la rett og slett et par blader i skoene og gikk videre.
Karl den Store var så begeistret for løpstikke at han befalte at den skulle dyrkes i hvert land innenfor det romerske imperiet. En annen kjent person som likte planten, var middelaldermystikeren Hildegard av Bingen. Hun brukte løpstikke i mange av sine oppskrifter, blant annet som middel mot hoste.
Løpstikken spredte seg fra klosterhagene og ble raskt en verdsatt kjøkkenplante. I dag er løpstikke mest kjent som krydder. Den har en dyp, fyldig smak med innslag av selleri.
Så og plante løpstikke
Forkultiver løpstikke innendørs i februar–mars. Dekk frøene med et tynt lag sand eller såjord. Dekk deretter sådden med et gjennomsiktig lokk eller plast med luftehull. Hold jorden fuktig under spiringen.
Spireevnen for løpstikkefrø er ganske lav. Heldigvis trenger man ikke mange planter, siden hver spire utvikler seg til en stor plante. Når plantene har vokst litt, kan hver løpstikke få sin egen potte.
Plantes ut når faren for frost er over. Hold en avstand på ca. 50–70 cm mellom plantene, slik at løpstikken får nok plass til sitt imponerende bladverk.
Løpstikke trives i alle typer jord. Den vokser godt både i sol og halvskygge. Om sommeren kan bladene lett bli gule. Vi har derfor løpstikke både på en solrik og en litt skyggefull plass for å sikre god avling hele sesongen.
Løpstikkens duft beskytter mot skadedyr
Løpstikke er en svært lettstelt plante. Som mange aromatiske urter er den motstandsdyktig mot skadedyr. Derfor er løpstikke ideell å dyrke sammen med mer sårbare planter som kan trenge hjelp av en sterkt duftende plantepartner for å holde sultne insekter unna.
Hvis løpstikken blir slapp, kan det tyde på næringsmangel. Blir bladene gule i sommervarmen, skyldes det sannsynligvis solen, og det er helt normalt. Klipp bort de gule bladene for å gi plass til nye skudd.
Buljong, urtesalt – og fotbad?
Løpstikke kan høstes hele vekstsesongen. Knip av blomsterknoppene hvis du ønsker å fortsette å høste bladene. La planten blomstre hvis du heller vil høste frøene. Løpstikke får skjermformede, små blekgule blomster. De modne frøstandene kan høstes når de er blitt brune.
Den fyldige smaken av løpstikke minner om selleri, og et annet navn på planten er nettopp “selleriurt”. Bruk bladene i gryter, supper og sauser for å supplere eller erstatte buljong.
Frisk løpstikke i små mengder passer godt i grønn salat og potetsalat. Frøene kan brukes som krydder i brød og sylting. Akkurat som anis, fennikel og karve, kan man tygge løpstikkefrø etter et måltid – flott for fordøyelsen!
Løpstikke kan fryses. Tørkede blader kan males til pulver som kan brukes i stedet for buljong. Pulveret er også en utmerket base for urtesalt.
Et annet bruksområde, som knytter seg til løpstikkens gode rykte som medisinplante, er å prøve et bad eller fotbad med løpstikke. Planten sies å være rensende. Legg én eller to stilker i vannet, eller klipp bladene i biter og legg dem i en liten pose. De små tøyposene som selges for tekoking, er svært praktiske også til urtebad. Tilsett gjerne mynte, rosmarin og lavendel for en oppfriskende og avslappende spaopplevelse hjemme.
Forfatter: Johanna Damm
Faktagransket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2022-10-14