Bladbete
Bladbete er en gammel kulturplante med store og vakre blader som har blitt dyrket i middelhavsområdet i tusenvis av år. Den har sitt opphav i Asia og spredte seg til Europa via Midtøsten. Bladbete var en viktig avling i Romerriket og ble brukt både som mat og medisin. Bladbete er lettdyrket og trives i de fleste klima. Den er en god kilde til vitaminer, mineraler og antioksidanter.
I Sverige begynte man å dyrke bladbete på 1600-tallet, og den var en populær avling på 1700-tallet. Bladbete ble brukt både som mat og som dyrefôr.
Slik dyrker du bladbete
Velg et solrikt sted. Bladbete trenger minst seks timers sol hver dag. En pallekarm eller et bed vendt mot sør er et godt valg. Jorda må være næringsrik, så tilsett kompost eller gjødsel, for eksempel flytende gjødsel beregnet på grønnsaker. Bladbetefrø kan sås direkte i jorda. Du kan også forkultivere dem og plante ut bladbeten etter en måned. Vann regelmessig. Bladbete liker ikke tørke, men skal helst stå i godt drenert jord. Når bladene er 10 cm lange, kan du begynne å høste etter behov. Det vil komme nye blader, og høstsesongen kan bli lang.
Bladbete er allsidig i matlaging
Bladbete kan tilberedes på mange ulike måter, for eksempel kokes, stekes, bakes i ovn eller spises rå. Bruk bladbeten omtrent på samme måte som spinat. Du kan for eksempel bruke den som base i en vegetarisk lasagne. En bladebetsalat er ikke bare smakfull, men også veldig vakker. Det er først og fremst bladene man spiser, men du kan også bruke stilkene. Trenger du en oppskrift med bladbetestilker? Et tips er å tilberede stilkene på samme måte som du ville gjort med asparges. Surr dem raskt i olje med litt hvitløk, eller skjær dem i passende biter og legg dem på grillen.
Forvelling av bladbete innebærer at du koker den i lettsaltet vann i noen minutter. Hvis du skal fryse ned bladbete etter en stor høst, er det lurt å forvelle den først. Dette bevarer fargen og smaken bedre. Forvelling påvirker også celleveggene, slik at bladbeten blir mindre seig når du spiser den etter opptining.
Bladbete er næringsrikt
Bladbete er spesielt kjent for å inneholde mye vitamin K, som er viktig for skjelettet. Ifølge Matvaretabellen kan 100 gram rød bladbete gi deg omtrent 330 % av det anbefalte daglige inntaket. Bladbete gir deg også vitamin A og vitamin C. Husk at bladbete inneholder mye oksalsyre, som kan irritere magen hvis du spiser store mengder.
Ulike typer bladbete
Det finnes mange forskjellige typer bladbete på markedet. Det som skiller dem fra hverandre, er først og fremst fargen, størrelsen på bladene og når de høstes.
- Erbette – Grønnbladet sort med store, glatte blader. Gir stor avling og tåler noen netters høstfrost.
- Lucullus – Hvitbladet bladbetesort med middels tykk stilk og grønn-gule, rynkete blader.
- Bright Lights – En blanding av ulike sorter med forskjellige farger på stilkene.
- Lucullus Scarlet– Rød bladbete med middels tykk stilk og grønne blader.
- Swiss Chard – Grønn bladbete med smale, spisse blader.
Forfatter: Johanna Damm
Faktagransket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2023-12-11