Den enkleste måten å så blomster og grønnsaker på
Å så frø utendørs på stedet der de skal vokse er utrolig praktisk. Det sparer plass i vinduskarmen til de plantene som trenger å forkultiveres. Ved direktesåing slipper man dessuten å tenke på omplanting og herding.
Direktesåing – hvordan gjør man det?
Frøene sås utendørs på friland, i pallekarm eller i en annen dyrkingsbeholder. Ta bort eventuellt ugress og jevn til jordoverflaten. Sådybde angis på frøposen – men en tommelfingerregel er å så frøet tre ganger så dypt som det er stort. Hold sådden fuktig. Når småplantene har kommet opp, kan det være lurt å beskytte dem mot skadedyr med en fiberduk eller sneglebarriere.
Vi pleier å variere mellom å så i rader og så på bredsåing.
Radsåing: lag furer i jorden med hjelp av en rive eller plantespade. Etter å ha vannet i radene, legger du i frøene, dekker med jord og vanner en gang til. Når man sår i rader, er det enkelt å luke ugress og legge gressklipp mellom radene for dekkdyrking.
Bredsåing: Ved bredsåing strør man ut frøene med jevne mellomrom og dekker dem med jord. Bredsåing er praktisk og gir en litt villere følelse i hagen, noe som står i fin kontrast til en ryddig radsåing. Vi bredsår gjerne urter og bladgrønt i pallekarmer.
Direktesåing på våren
Det kribler i hagefingrene når lyset vender tilbake! Fra april-mai pleier det å være på tide å putte de første vårfrøene i jorden.
Salat, sukkererter, reddik, vårløk, dill, svartrot, kålrot og pastinakk er noen frø som kan sås veldig tidlig, så snart jorden er klar og temperaturen er ca. fem grader. Når jordtemperaturen har nådd ca. ti grader, er det tid for mangold, grønnkål, gulrot og rødbete. Bondebønnen er en viking som spirer allerede ved fire grader, men andre bønner vil ha en jordtemperatur på minst tolv grader. Også agurkplanter spirer best i varm jord. Sjekk frøposen eller bruk en såkalender – de finnes på nettet og i mange hagebøker.
Mange sommerblomster kan også sås direkte utendørs. Noen av våre favoritter er solsikke, sinnia, kornblomst, ringblomst, sommerridderspore, atlasblomst og pyntekorg. Mange blomster som kan direktesås, sår seg selv år etter år i bedet – for eksempel honningurt, valmue, erteblomst og nattlys.
I drivhus, fiberduktunneler, opphøyde bed og pallekarmer varmes jorden raskere opp. Derfor kan man så en eller to uker tidligere der. Ved fare for frostnetter er det lurt å dekke sådden med fiberduk.
Så i omganger for lang høstetid
Planter med kort utviklingstid, for eksempel sukkererter, vårløk og reddik, er smart å så i flere omganger. Da blir det avling hele sesongen. Husk bare at salatfrø har vanskelig for å spire når jorden er varmere enn 16 grader. Sommerens såinger av salat pleier vi derfor å vanne med kaldt vann for at de skal spire godt.
Direktesåing på høsten og vinteren
Siden våren er en intensiv periode for alle hageentusiaster, er det praktisk å spre arbeidsoppgavene utover året. Forbausende mange blomster og kjøkkenvekster kan direktesås på høsten og vinteren. Sjekk dyrkningsanvisningene eller prøv klassikere som salat, spinat og gulrot.
Avhengig av hvor man bor i Norge, kan høst- og vintersåingen gjøres fra september-oktober og utover. Sørg for at sådden ikke tørker ut, spesielt mot våren når solen kommer tilbake. Frøene merker når det er tid for å spire og får en rask start på sesongen med tidlig blomstring og innhøsting.
Ved høst- og vintersåing pleier vi å så litt tettere enn vanlig. Det øker sjansene for at tilstrekkelig mange frø skal spire. Blir det for mange planter, er det bare å flytte noen til et annet sted.
Forfatter: Johanna Damm
Faktagransket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2022-10-14
